Evangeliet på få ord

Matteus 21:44
"Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv." -Jesus

Om det er et vers, bare et eneste vers i alle evangeliene som sammenfatter hele det gode budskapet i færrest mulig ord, så må det være det som står i Matteus 21:44. Jesus sier det selv, og beskriver dermed med svært få ord hele frelsesprosessen.

"Og den som faller på denne sten, han skal knuses.."

I en million biter. I en milliard biter. Det spiller ingen rolle. Vi faller på ham og der knuses vi. Vi avtar og han øker. Det er slik et menneske blir frelst av Gud, akkurat som Jesus tok brødet, brøt det og velsignet det, slik tar Gud et menneske, bryter det og velsigner det.

Hva knuses?

Alt du er. All din syndeskyld, all ditt ego, alt som handler om deg selv, og et knust hjerte i dobbel forstand, knust i sorg over syndene dine, før du innser at Jesus har gjort alt for deg, slik at du skal gå fri. Som det står i Esekiel, så blir ditt hjerte av stein byttet ut med et hjerte av kjøtt og blod og Jesus sammenfatter evangeliet i noen få ord. For et fantastisk vers!

Hva som menes med å smuldre til støv?

At den som faller på steinen knuses (=frelses), må det da bety at den som steinen faller på, er den som går fortapt. Å avslå frelsesverket er en arrogant handling av ekstreme dimensjoner, og her er grunnen til hvorfor:

1: Mennesket faller i synd og kommer i syndeskyld mot den ultimate lovgiver: Gud

2: Mennesket driter stort sett i hva Gud sier, og vil heller gjøre akkurat som det passer seg, men på tross av dette vil Gud holde fast på sin frelsesplan.

3: Gud blir mennesket, Jesus Kristus, og bygger et frelsesverk urokkelig og fast som et fjell! Vår syndeskyld utslettes og vår rettferdighet oppreises av HAM alene.

4: Mennesket takker nei(!) til Guds frelse, noe som er toppheten av arroganse og blasfemi.

Dermed kommer siste del av verset på sin plass. Faller man ikke på steinen og går i stykker, vil steinen falle på deg og knuse deg fullstendig, et fantastisk bilde på frelsen!

Hva skal man si?

Ekstreme naturkrefter har vært i sving og flere land har fått kjenne det på kroppen, mest av alt Japan. Bildene av tsunamien som kom etter jordskjelvet har vært mildt sagt skremmende å se på. En kamerat spurte meg i dag hvor Gud er midt oppi alt dette og jeg svare ganske spontant: "Han er midt oppi det".

Når verden står ovenfor en potensiell atomkatastrofe og bilder av små barn uten sine foreldre tikker inn i alle nettaviser, vil mennesker alltid spørre hvor Gud er? Det er et spørsmål som har blitt stilt gjentatte ganger fra holocaust til Haiti, og hva svarer man?

Hvis jeg sier at Gud ikke ønsker at dette skal skje, kan jeg ha rett i det, men hvis jeg slenger på at Gud aldri hadde latt dette skje hvis han kunne hindret det, må jeg jo enten aldri ha lest noe om Guds egenskaper i Bibelen, eller så har jeg et veldig feil bilde av Guds allmakt. Når Gud har makt til å skape materie bare ved sitt ord, kan han selvfølgelig forhindre at naturkatastrofer skjer. For alt vi vet kan det ha vært flere naturkatastrofer som ikke har skjedd i fortiden fordi Gud hindret dem i å skje.

Gud har straffet?

Når karismatiske ledere hopper på første mulighet til å utrope Guds straff over Thailand og Haiti for deres umoral, lurer jeg på hvordan deres perspektiv er ovenfor Norge. Det blir som med Jesu fortelling om Lasarus og den rike mannen. Alle forventet at den rike mannen skulle komme til himmelen fordi Gud hadde velsignet ham med rikdom i livet, men slik ble det ikke. Ofte tror mange at suksess er det samme som å være velsignet til lykke for alltid, men det har ikke rot i virkeligheten.

Vi glemmer så ofte at :

Og til Adam sa han:
«Fordi du hørte på din hustru
og åt av treet
som jeg forbød deg å ete av,
skal jorden for din skyld være forbannet.
Med møye skal du nære deg av den
alle dine levedager.


Dette gjelder altså både meg og deg. Vi kan rammes av naturkatastrofet hvor som helst og når som helst fordi jorden blir mer og mer ødelagt. Jordskjelv og vulkanutbrudd, sykdom og hungersnød er en konsekvens av syndefallet og det er vår feil.



Gud er generøs

Det står at

18 Men Herren stunder etter
å være nådig mot dere,
derfor reiser han seg
og vil vise dere miskunn.
For Herren er rettens Gud.
Salige er alle som venter på ham!

Dermed må vi slå fast noen logiske sekvenser av dette:

1: Mennesket faller i synd
2: Gud må straffe, men gir løfte om oppreisning umiddelbart
3: Mennesket fortsetter å synde
4: Gud tilgir
5: Mennesket fortsetter å synde
6: Gud tilgir
7: Mennesket fortsetter å synde
8: Gud må i sin hellighet straffe
9: Gud rammer seg selv
10: Mennesket fatter i ytterste konsekvens ikke storheten av dette
11: Gud ønsker å være nådig mot oss, men er begrenset av sin egen hellighet.

Altså, til syvende og sist må Gud straffe. Som en rettferdig dommer i det norske rettsvesen kan ikke Gud la mennesker slippe unna med lovbrudd, men hvorvidt denne straffen gis nå, eller på dommens dag er omdiskutert. Hva skal man isåfall si til folk når naturkatastrofer skjer?
Mitt svar er: Fremhev evangeliet, sett fokus på korset og mal Jesu fullkomne frelsesverk (hans liv, død og oppstandelse) for deres øyne. Midt oppi all elendigheten som faktisk er vår feil, må vi se på det som er større enn oss selv, ellers er det fånyttes. Vi kan alltids hytte neven mot himmelen og forbanne Gud, men ærlig talt, vi har jo egentlig aldri gjort noe annet. Mens vi enda var syndere og mens vi enda var i fiendeskap mot Gud, strakk han hendene ut i nåde mot oss. Mens vi enda syndet mot ham, gav han oss mat og klær. Vi har ingenting vi skulle ha sagt, egentlig!

Hver eneste, bidigste dag!

Hvor enn du bor, det seg være Tel-Aviv, Oslo, Sydney eller Påskeøya, vit dette: Hver dag solen står opp og himmelen er skyfri er det Gud som sier "Vend om til meg". Hver dag solen står opp og det blåser storm er det Gud som sier "Vend om til meg". Hver dag solen står opp og en orkan viser sine krefter på stedet der du bor, men ingen omkommer er det Gud som sier "Vend om til meg". Hver gang en katastrofe inntreffer, noe som skjer sjeldent sammenlignet med alle "normale" dager, er det fortsatt Gud som sier "vend om til meg"!

Til slutt kan man ikke si noe annet en at vi er små, Gud er stor. Han er der og han stunder etter å være nådig mot oss!

Pornografi

Et veldig tungt og høyst undervurdert emne er hvordan pornoindustrien påvirker, ikke bare samfunnet som helhet, men også de enkelte individer. Hvordan det er for samfunnet, kan heller de rette ta seg av, men her på bloggen ønsker jeg å ta opp dette såre emnet i håp om at kanskje noen leser dette og tar det til seg.

For at du skal vite hvor jeg kommer fra, kan jeg først innrømme at porno er noe jeg definitivt har vært borti, ikke bare ved enkelte anledninger, men sammenhengende over flere år. Jeg var 16 år gammel da jeg, etter desperat bønn, ble dratt ut av det. Motivet mitt for å slutte, var heller ikke "riktig".
Jeg var hodestups forelsket, og samvittigheten fikk det til å svi enda mer når jeg brukte porno. Mye heller burde Guds nåde vært det som fikk meg til å respondere. Selv den dag i dag, 9 år etter, bærer jeg svimerker i hukommelsen. Det kan fortsatt påvirke hvordan jeg tenker om og oppfatter enkelte situasjoner og det i seg selv er utrolig slitsomt.



Hvorfor ikke?

Mye er positivt ved det å faktisk kunne noe om det motsatte kjønn. Det skader ikke å være nysjerrig, tvert imot er det noe kritisk ved fysisk tiltrekkelse. Hvis det mangler i et forhold, er det ikke bra. Akkurat som at en sunn livsstil inneholder en blanding av sunt kosthold og trening må også et ekteskap inneholde en blanding av fysisk tiltrekkelse, og personlig innsikt av og hos hverandre.

Problemet kommer når vi skal gå dypere inn i hvordan jenter ser ut, rent fysisk. Dere som leser dette vet veldig godt hva porno innebærer, hva det faktisk gjør med deg og hva det kan ødelegge hos deg, men har du noen gang tenkt over hvordan det faktisk hadde vært om du aldri hadde kommet borti det?

Til og med sekulære forskere begynner å anerkjenne at pornoindustrien er et problem for hvordan vi oppfatter oss selv, det motsatte kjønn og ikke minst hvordan et normalt sex-liv egentlig fungerer. Bare se på programet "Våre sexvaner" på Tv3, så vil du se at det faktisk blir jobbet imot denne industrien også på et sekulært nivå.

(Den norske tittelen kan lett misoppfattes
link:http://tv3.no/program/v%C3%A5re-sexvaner-2)




Så mange..?

De aller fleste menn (estimert til ca 85-90% av verdens mannlige befolkning) har vært borti, eller bruker pornografi jevnligt og ca 50% regnes for å være avhengige. 1 av 3 har vært borti porno innen de fyller 10 år og blant kristne menn regner man med at antall pornoavhengige er ca 50%, et tall som trolig er underdrevet.

Flere og flere unge jenter og kvinner begynner også å vise tegn til avhengiget. Hvorvidt dette er en enkeltstående hendelse kan diskuteres, men mye av årsaken kan spores tilbake til unge gutter og menn som påvirker det motsatte kjønn til å respondere på deres egen oppfattelse av seksuelle situasjoner.

Det tragiske med dette er ikke bare at kvinner og menn verden over utnyttes på det groveste for å tilfredstille visse behov, men at trygghetskjernen i rammen som utgjør ekteskapet og forhold forøvrig, får en merkelig vri. Vi kan faktisk begynne å tro at slik er sex for alle, slik føles det, slik ser det ut, slik høres det ut.

Utrolig mange kristne menn sliter med dette, og jeg vet godt hvordan det føles ut. Det snakkes lite om det og jeg har knapt diskutert det med få av mine venner etter mye "ehhmm..", "æhhh..", "øhhh,,," og "hmmmm..." iløpet av samtalen.
De aller fleste kvinner og unge jenter i kirkelige sammenhenger og menigheter er desverre svært lite klar over hvor mange av deres mannlige menighetsfeller som har vært eller er borti porno på det jevne.

For mye sexfiksering

På forskjellige arrangementer og sammenkomster er vi flinke på å arrangere seminarer om ekteskap og samliv, men ofte stopper det der. Vi kan snakke mye om sex og samliv i dette, men lite oppmerksomhet blir viet til hvordan man skal få hjelp til å takle avhengighet til porno. Noen ganger har vi godt av å føle oss isolert og alene i våre synder, for da søker vi heller til Jesus, men andre ganger er det også godt å kunne søke trøst og hjelp hos andre som vet hvordan du har det.

Det blir aldri enkelt å diskutere eller å innrømme sine problemer, men du verden hvor mange ekteskap og forhold som har gått fløyten, både blant kristne og sekulære, takket være pornoindustrien. Jeg har ingen konkrete ønsker om å oppnå noe av å ta opp dette emnet, men jeg har et håp om at kanskje bare èn eneste som leser dette, tør å innrømme sine problemer ovenfor noen han kjenner godt og kan føle seg trygg på. Det er nemlig et mye større problem en det vi faktisk er klar over, og du er ikke alene, i det hele tatt!